Jeg er enig med Kjetil Rolness

jeg har vært frekk og kopiert hele innlegget til Kjetil Rolness om den så kalte julehyggen når julepynten skal være stilren. Vi er forskjellige. Ikke se ned på oss som liker overpyntet juletre og røde julestjerner selv om om de hvite er inn i år. Det er jul! For meg er julen rød!

PYNTEVEGRERNE: Jeg ble kjent med denne spesielle avarten av landsmenn - pyntevegrerne - da jeg jobbet i Norsk Form, og daglig møtte designere, arkitekter og interiørarkitekter. Fagfolk som var hyggelige og interesserte, helt til du nevnte folks behov for kos, og skjønte at ordet var tabu, skriver Kjetil Rolness i helgekommentaren. Illustrasjon: Flu Hartberg

De som ikke pynter til jul

«En enkel gren med kongler på gir fin julestemning.» Nei, den gjør ikke det.

VI HAR ALLE VÅRE hemmelige, lett perverse gleder. En av mine mest uskyldige sådanne, er å nyte interiørporno. Jeg foretrekker den aller kjedeligste og mest kjønnsløse sorten: De norske eller nordiske magasinene, som er glanset bare på papiret.   

Favorittene heter Bonytt og Bo Bedre, interiørpressens moralestetiske svar på Playboy og Penthouse, garantert fri for alt som kan være sexy, moro eller dunkelt. Alt du ser i disse bladene er sunt for deg. Stjel ideene - og bli et bedre menneske. Helt til du går på veggene og skriker som en unge: Går det ikke i HELVETE an å få det litt KOSELIG her?   

Jeg har nå sikkert sett 10000 «inspirerende» hjem «preget av en typisk skandinavisk enkelhet». Der de «ulike matte gråtonene gir karakter til rommene», slik at man slipper å ty til noe så desperat som veggfarger eller familiebilder. I denne verdenen er hele spekteret av menneskelige følelser representert. Fra A til B.  

HVEM BOR i disse hjemmene? En svært behersket rase. Når de er glade, er de «glade i rene linjer». Når de viser svakhet, er det bare sin «svakhet for designklassikere». Når jula kommer, kniper de sammen i heroisk motstand mot pyntepresset: «Rødt er fraværende, nissene bor på barnerommet og resten av Kristinas leilighet er bare helt diskré julepyntet med skarpe grafiske linjer og et streif av pasteller og metaller.»    

Eller: «Du finner verken nisser eller julekrybbe hjemme hos familien Schmidt. En helt enkel sølvstjerne, masse levende lys, og litt sølvstøv drysset over det dekkede bordet er imidlertid noe helt annet. ? Stilen vår er gjennomgående minimalistisk, forteller Marie Louise.» Les: Stilen vår er gjennomgående på tvers av vanlige folks «julete» utskeielser. Se hvor overlegent vi holder igjen.   

JEG BLE KJENT med denne spesielle avarten av landsmenn - pyntevegrerne - da jeg jobbet i Norsk Form, og daglig møtte designere, arkitekter og interiørarkitekter. Fagfolk som var hyggelige og interesserte, helt til du nevnte folks behov for kos, og skjønte at ordet var tabu. Ble noen ble nødt til å utsi ordet «koselig», var det som om de fikk et garnnøste i munnen.   

Brekningsfornemmelsen hadde både sosiale og estetiske årsaker. Og sender form- og funksjonseliten i indre eksil hver desember, da det stunder til maksimalistisk folkefest. Folk flest koser seg hele året. Når jula kommer, da råkoser de seg. Kosen bygger helt og fullt på konvensjoner, et annet estetisk fy-ord. Og konvensjonene er sterke. Jeg viste engang mora mi et interiørfoto fra et lekkert Frogner-hjem pyntet utelukkende med røde silkebånd og tulipaner. Hun ble underimponert: «Det er jo stilig. Men kanskje ikke så koselig. Jeg får ikke den helt store julestemningen.»   

SLIK ER DET. Men interiørmagasinene tar andre hensyn: Kulturmiddelklassens smak for de enkle og naturlige. Fagfolkenes vedtatte modernisme og funksjonalisme. Produsenter og leverandørers krav til nyhetsverdi og trendaktualitet. Da blir det ingen tradisjonell og koselig jul i Norges mest populære bladsjanger. Men julestoff må de ha. Konflikten er uløselig, og gjør julenumrene til kostelige studier i dobbelkommunikasjon. De utkommer i oktober, med bilder tatt i august, tilrettelagt av stylister med et svært distansert eller anstrengt forhold til nissen, Jesus og Elvis.   

Overskrifter som «Nedtonet førjulspynt», «Et hint av jul» eller «En anelse jul» forteller hva det handler om: Grangrener, kanelstenger og fjær. Naturmaterialer. Nakne kvister i hvite krukker, påhengt hvite, stilisert papirpynt. Mot hvit bakgrunn. Stjerner av tre. Svarte kuler. Grafiske elementer. Veggskulpturer i papp som kunne passet i hovedkvarteret til en Bond-skurk.   

DE LEDSAGENDE tekstene innbyr heller ikke til annet enn lattermilde dementier: «En liten dose juledekor er nok til å skape den gode stemningen». Nei. Og dere har selv laget bildebevisene! «En enkel gren med kongler på gir fin julestemning.» Nei, den ser mager og trist ut! «Det er ikke alltid så mye som skal til for å få den rette julestemningen.» Javel, kan vi da starte med å fjerne den «effektfulle» fototapeten av et grantre fra kjøkkenveggen?   

JULETREET er enkel biff for de fleste. Men ikke for yrkesgruppen som ynder å seg selv som «problemløsere». Bo Bedre besøkte for et par år siden en ung kvinnelig arkitekt som åpenbart hadde lett lenge før hun fant det mest ynkelige og pistrete grantreet i skauen. Så hadde hun plukket av alle barnålene, og «pyntet» de ribba grenene med rød hyssing, bittesmå hvite hjerter og noe som lignet stygt på brukte kondomer.   

Og selvsagt sto ikke treet ned i noe så konvensjonelt som en juletrefot. Det hang i en snor fra taket, en meter over gulvet. Ingen fare, grana veide nesten ingenting. Men for et syn. Et dinglende monument over den anorektiske arkitektsmaken, forkledt som juletre i en hvitmalt retroleilighet i København. Hva skjer når arkitekten feirer jul? Juletreet henger seg.   

GREIT NOK, alle har ikke samme behov for pynt og glitter. Og det må være lov å tenke annerledes også i desember. Det er til og med lov til å protestere eller å gi fan. Men man kan ikke være festinspirator og festbrems på én gang. Interiørbladjulen minner om alternative julebord, der raw food skal erstatte alkohol og fettmat. Eller barneselskapene i Knausgårds «Min kamp», der politisk korrekte foreldre serverer gulrøtter som «godis». Barn vil ha skikkelige slikkerier. Og ordentlig jul. Og alle bør ha barneøyne i jula. Men - et poeng skal pyntevegrerne ha: De får mindre jobb å ta ned pynten på nyåret, og slipper å ha sju fulle kartonger på loftet. Kongle- og kondompynt får plass i en skoeske. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

anettebsworld

anettebsworld

41, Oslo

Jeg er stort sett fornøyd med tilværelsen, men av og til må det forandringer til. Forandringen jeg gjorde var at jeg etter mange år som yrkesaktiv jurist begynte som interiørinnreder på fulltid. Jeg er utdannet innreder og interiørveileder ved norsk interiørskole. Jeg jobber selvstendig og for firmaet At Wallpaper. Ellers er jeg mamma til verdens beste datter, hjemmearbeidende, utearbeidende og alt hva som ellers kreves.

Kategorier

Arkiv

hits